Oss OSS, er en av de store bekymringene i skolen nettopp med hensyn til elever som organiserer en massakre. Og derfor er det mange studier for å forstå denne oppførselen. I denne artikkelen vil vi bringe konklusjonen til forskere etter å ha analysert en database om emnet.
Les mer: Tenåring skyter tre elever på skolen i Ceará og legger skylden på mobbing
se mer
"Barbie"-filmen spådd å øke Mattel-fortjenesten...
Japansk selskap pålegger tidsbegrensninger og høster fordeler
Et universitet i USA, nærmere bestemt Columbia University, sammen med forskere og spesialister i det rettsmedisinske området, gjennomført studier og analyser i saker om skolemassakrer for å lære mer om oppførselen til Mordere. Denne undersøkelsen viste at alvorlige psykiatriske sykdommer er fraværende hos de fleste gjerningsmennene til disse massakrene.
Forskerteamet ved Columbia University, ledet av Ragy RR. Girgis, en lege i psykiatri, fant at 100 % av drapene ble utført av menn med en gjennomsnittsalder på 28 år. Av disse var 66,7 % kaukasiske, og skytevåpen var til stede i 63 % av drapene.
Til tross for fravær av psykiatriske sykdommer eller psykotiske lidelser, bemerkes det at halvparten av gjerningsmennene tok sitt eget liv på stedet etter å ha utført massakren. Dette faktum førte til at forskere antok en følelse av siste handling hos disse skytterne.
"Våre funn tyder på at masseskyting på skoler skiller seg fra andre former for massedrap og at de bør sees på som et distinkt fenomen," sier Dr. Girgis.
For å gjennomføre studien samlet forskere informasjon fra Columbia Mass Murder Database. Dette er en database utviklet for å få en bedre oversikt over forholdet mellom alvorlige psykiatriske sykdommer og disse drapene. For å lage denne databasen gjennomgikk vi 14 785 drap som er offentlig beskrevet på engelsk, på trykk eller på nettet, som fant sted over hele verden mellom årene 1900 og 2019.
Det som etter analysene kan konkluderes om funnene er at det kan det ifølge forskerne hjelpe myndigheter og lovgivere til å forstå fenomenet massakrer litt bedre skole. Dette er fordi de skiller seg fra andre typer massedrap, og de bidrar også til å identifisere ungdom. som kan være problematisk, men som ikke nødvendigvis trenger å ha en form for psykisk sykdom seriøs. Forfatterne understreker at disse dataene ikke kan brukes til å forutsi atferd på individnivå.
