I USA har ingeniører ved Stanford University utviklet en ny teknikk som gjør det mulig å få fart på 3D-utskriftsprosessen. Dette er fordi, i stedet for å skrive ut objektene i lag, vil de produsere delene inne i et suspendert volum av gjennomsiktig harpiks. Se nå hvordan dette vil fungere. Fortsett å lese!
Les mer: Visste du? Pensjonister har rett til dobbelt fritak for inntektsskatt
se mer
Skoledirektøren griper forsiktig inn når han legger merke til en elev som har på seg en caps i...
Mor informerer skolen om at en 4 år gammel datter, som tilbereder lunsjen sin, kan...
I konvensjonelle 3D-skrivere er det nødvendig å ha en støttebase. Dette nye forslaget fungerer imidlertid som om objektet som skal skrives ut «sveiv» inne i en blokk med gelatin, mens laserstrålene utløses fra flere forskjellige vinkler. Dette gjør at objekter, som tidligere var svært vanskelige og tidkrevende å skrive ut, har muligheten til å leve etter dette volumetriske trykket.
I denne prosessen, for å kunne skrive ut objektene, er det lasere som gjennom en linse får det til å skinne i en gelatinøs harpiks som stivner når den utsettes for blått lys. I tillegg, for at harpiksen ikke skal stivne for tidlig i prosessen, brukes et rødt lys, i tillegg til nanomaterialer spredt over hele harpiksen, og skaper dermed en blå stråle bare i brennpunktet for laser.
Med dette ender den nye teknikken med at molekylene, tett inntil hverandre, kan lage en kjede energioverføringssystem som transformerer røde fotoner med lav energi og blått lys med høy energi energi. Dette får laseren rundt harpiksbeholderen til å produsere detaljerte utskrifter uten å trenge en stiv base for støtte. Dermed er det mulig å skrive ut et hvilket som helst objekt bare ved å bruke forskjellige vinkler.
Likevel har forskerne til hensikt å videreutvikle 3D-utskriftsteknikkene. Så, for å fremskynde prosessen, har de tenkt å lage en enkelt enhet som kan skrive ut fra flere punkter samtidig. I tillegg gir de mye høyere oppløsning for varer i mindre skalaer.
Til slutt vil en annen mulighet være å bruke denne teknikken for å kunne forbedre effektiviteten til panelene solceller, konverterer ubrukelig lavenergilys til bølgelengder som solceller kan samle. I tillegg kan nanomaterialer brukes til å øke nøyaktigheten til lysutløste biologiske modeller, noe som muliggjør etablering av lokaliserte behandlinger.
