Strukturell vold refererer til ethvert scenario der en sosial struktur opprettholder ulikhet og forårsaker lidelse som kan unngås. Når vi studerer strukturell vold, undersøker vi hvordan sosiale strukturer kan ha en uforholdsmessig negativ innvirkning på bestemte grupper og samfunn.
Konseptet med strukturell vold gir oss en måte å vurdere hvordan og på hvilke måter disse negative konsekvensene oppstår. Samt hva som kan gjøres for å redusere slike skader.
se mer
Lærerprestasjoner er en nøkkelfaktor for full inkludering av elever...
Ageism, en sosial pest som kompromitterer fremtiden til det brasilianske samfunnet
Begrepet strukturell vold ble laget av den norske sosiologen Johan Gultang. I sin artikkel fra 1969, "Violence, Peace and Peace Research", hevdet Gultang at strukturell vold forklarte den negative kraften til sosiale institusjoner og systemer for sosial organisering blant lokalsamfunn marginalisert.
Det er viktig å skille Gultangs voldsbegrep fra begrepet slik det er tradisjonelt definert. Gultang definerte strukturell vold som grunnårsaken til forskjeller mellom menneskers potensielle virkelighet og deres faktiske omstendigheter.
For eksempel kan potensiell forventet levealder i befolkningen generelt være betydelig høyere enn den faktiske forventet levealder for medlemmer av vanskeligstilte grupper. Dette skyldes faktorer som rasisme, økonomisk ulikhet eller sexisme. I dette eksemplet er avviket mellom potensiell og faktisk forventet levealder et resultat av strukturell vold.
Strukturell vold åpner for mer nyanserte analyser av de sosiale, kulturelle, politiske, økonomiske og historiske kreftene som former ulikhet og lidelse. Det skaper en mulighet til seriøst å vurdere rollen til ulike typer marginalisering. Eksempler er sexisme, rasisme, alderisme, homofobi og/eller fattigdom.
Denne formen for vold er med på å forklare de mange og ofte kryssende kreftene. De skaper og opprettholder ulikhet på flere nivåer. Både for enkeltpersoner og lokalsamfunn.
Hun trekker også frem de historiske røttene til moderne ulikhet. Ulikhetene og lidelsene i vår tid utspiller seg ofte i en bredere historie om marginalisering. Dette rammeverket gir en kritisk kontekst for å forstå nåtiden i forhold til dets forhold til fortiden.
For eksempel er marginalisering i postkoloniale land ofte nært knyttet til deres kolonihistorie. Akkurat som ulikhet i Brasil må vurderes i forhold til komplekse historier om slaveri, immigrasjon og politikk.
