Paulo Leminski opptar absolutt en privilegert plass i brasiliansk litteratur. Få forfattere oppnådde så mye popularitet som mannen fra Curitiba, som selv i dag fortsetter å tiltrekke seg beundrere over hele landet. Paulos arbeid er foreviget for sin estetiske kvalitet og representativitet. Utmattet gjengitt på sosiale nettverk, et faktum som beviser at poesien hennes ikke var begrenset til akademiet, vant den lesere og fans, noe som fikk en nylig publisert antologi av forfatteren til å fortrenge bestselgere i antall bandasjer.
Paulo Leminskis arbeid kombinerer elementer som kortfattethet, respektløshet, samtale og strengheten til formell konstruksjon. Han var en av hovedrepresentantene for Marginal Poetry, også kjent som Mimeograph Generation, en trend som samlet forfattere som brukte visuelle ressurser for reklame, undergravde den litterære kanonen og distribuerte bøkene deres uavhengig, uten å stole på støtte fra de store utgivere. Leminski arvet en del av den konkretistiske estetikken, en bevegelse som dukket opp i Brasil på 1950-tallet, og var betraktet som et av hovednavnene, sammen med forfattere som Décio Pignatari og Augusto de Enger.
se mer
Itaú Social 2022 vil distribuere 2 millioner fysiske og...
NGO Pró-Saber SP tilbyr gratis kurs til lærere
Poet, romanforfatter og oversetter, Paulo Leminski ble født 24. august 1944 i Curitiba, hovedstaden i Paraná. Som ung kom han i kontakt med latin, teologi, filosofi og klassisk litteratur, og som 12-åring gikk han inn i klosteret São Bento, i São Paulo. I 1963 forlot han sitt religiøse kall og i 1963 publiserte han fem dikt i magasinet Invenção (ansvarlig for å publisere arbeidet til konkrete poeter). Han jobbet som historie- og skrivelærer i opptakskurs før universitetet og ble senere kreativ direktør og tekstforfatter i reklamebyråer, et faktum som påvirket hans poetiske produksjon. Den første romanen, Catatau, ble utgitt i 1975, en bok som forfatteren selv ville kalt "eksperimentell prosa”.
En beundrer av japansk kultur, Leminski var en oversetter og tilhenger av Matsuo Bashô, en av de mest kjente dikterne fra Edo-perioden i Japan. Bashô regnes som en mester i haikai, en type kort dikt dannet av tre vers, der det første og tredje vers er femstavelser, det vil si dannet av fem poetiske stavelser, og det andre verset er hektastavelser, dannet av syv stavelser. Interessen for orientalsk metrikk gjorde at Leminski ble anerkjent som hovedpromotøren av haiku-poesi i Brasil.
Forfatteren bidro også betydelig til brasiliansk populærmusikk. Han samarbeidet med kjente navn som Caetano Veloso, Moraes Moreira, Arnaldo Antunes og Itamar Assumpção. Hans bidrag som litteraturkritiker og oversetter er også betydelig: Blant hovedforfatterne han har oversatt er blant andre James Joyce, Samuel Beckett, Yukio Mishima, Alfred Jarry. Han døde for tidlig, 7. juni 1989, i en alder av førtifire, et offer for levercirrhose.
Slik at du selv kan se genialiteten og kreativiteten til en av de mest populære og elskede forfatterne i vår litteratur, har nettstedet Escola Educação valgt ut femten dikt av Paulo Leminski som absolutt vil være en invitasjon for deg til å avsløre konstruksjoner. God lesning!
dypt nede
I bakgrunnen, i bakgrunnen,
dypt inne,
vi ønsker
å se problemene våre
løst ved dekret
Fra denne datoen,
den hjertesorgen uten kur
anses som null
og om henne - evig stillhet
slokket ved lov all anger,
forbannet være de som ser tilbake,
det er ingenting bak
og ingenting annet
men problemer er ikke løst,
problemer har stor familie,
og på søndager
alle går en tur
problemet, frue
og andre små problemer.
elegant smerte
En mann i smerte
Det er mye mer elegant
gå sidelengs slik
Som om du kommer sent
komme videre
Bær vekten av smerte
Som om man har på seg medaljer
Én krone, én million dollar
Eller noe som er verdt det
Opium, Edens, smertestillende
Ikke rør meg i denne smerten
Hun er alt jeg har igjen
Lidelse blir min siste jobb
vinternacle
Dette språket er ikke mitt,
noen legger merke til.
Hvem vet jeg forbanner løgner,
du vil se at jeg bare lyver sannheter.
Det er slik jeg sier til meg selv, jeg, minimalt,
hvem vet, føler jeg, vet knapt.
Dette er ikke mitt språk.
Språket jeg snakker henger
en fjern sang
stemmen, bortenfor, ikke et ord.
Dialekten som ble brukt
til venstre marg av setningen,
her er talen som lokker meg,
Jeg, halvparten, jeg inn, jeg, nesten.
Hva mener du
Hva betyr det sier.
ikke fortsett å gjøre
som jeg alltid gjorde en dag.
Ikke bare ønsker, ønsker,
ting jeg aldri ønsket.
Hva mener du, si.
Bare si til en annen
det som en dag ble sagt,
en dag vil du være lykkelig.
M. fra hukommelsen
Bøker kan utenat
tusenvis av dikt.
For et minne!
Å huske, som dette, er det verdt det.
Det er verdt avfallet
Ulysses kom tilbake fra Troy,
akkurat som Dante sa,
himmelen er ikke verdt en historie.
en dag kom djevelen
forføre en lege Fausto.
Byron var sant.
Fernando, person, var falsk.
Mallarmé var så blek,
det så mer ut som en side.
Rimbaud dro til Afrika,
Hemingway fra Mirages.
Bøker vet alt.
Du vet allerede om dette dilemmaet.
De vet bare ikke det, innerst inne,
les er ikke noe mer enn en legende.
Advarsel til skibbruddene
Denne siden, for eksempel,
den var ikke født til å bli lest.
Født til å være blek,
bare plagiat av Iliaden,
noe som holder kjeft
blad som går tilbake til grenen,
lenge etter fallet.
Født til å være strand,
hvem kjenner Andromeda, Antarktis
Himalaya, filtstavelse,
født til å være sist
den som ikke er født ennå.
Ord hentet langveisfra
ved Nilens vann,
en dag, denne siden, papyrus,
må oversettes,
for symbolet, for sanskrit,
for alle dialekter i India,
du må si god morgen
det som bare sies i øret,
det må være den plutselige steinen
hvor noen mistet glasset.
Er det ikke sånn livet er?
Å elske deg er en ting av minutter...
Å elske deg er et spørsmål om minutter
Døden er mindre enn ditt kyss
Så godt å være din som jeg er
Jeg ved dine føtter sølt
Lite gjenstår av det jeg var
Det avhenger av deg om du er god eller dårlig
Jeg vil være det du synes er praktisk
Jeg vil være mer enn en hund for deg
En skygge som varmer deg
En Gud som ikke glemmer
En tjener som ikke sier nei
Når faren din dør, vil jeg være din bror
Jeg vil si de versene du vil ha
Jeg vil glemme alle kvinner
Jeg vil være så mye og alt og alle
Du vil bli kvalm over at jeg er det
Og jeg vil være til tjeneste
Så lenge kroppen min holder
Så lenge venene mine renner
Den røde elven som antennes
Når jeg ser ansiktet ditt som en fakkel
Jeg vil være din konge ditt brød din ting din klippe
ja jeg vil være her
Administrasjon
Når mysteriet kommer,
du vil finne meg sovende,
halve gi for lørdag,
andre halvdel, søndag.
Det er ingen lyd eller stillhet,
når mystikken øker.
Stillhet er meningsløst,
Jeg slutter aldri å se.
Mysterium, noe jeg tror
mer tid, mindre sted.
Når mysteriet kommer tilbake,
søvnen min er så løs,
det er ingen frykt i verden
som kan støtte meg.
Midnatt, åpen bok.
møll og mygg
lande på den usikre teksten.
Det ville være det hvite på bladet,
lys som ser ut som et objekt?
Hvem kjenner lukten av svart,
som faller der som en rest?
Eller ville insektene
oppdaget slektskap
med bokstavene i alfabetet?
Tuning for hastverk og omen
Skriv i rommet.
I dag, graf i tid,
på huden, på håndflaten, på kronbladet,
øyeblikkets lys.
Soo i tvilen som skiller
stillheten til de som skriker
av den stille skandalen,
i tid, avstand, kvadrat,
som pausen, vingen, tar
å gå fra uhell til krampe.
Se stemmen, se guden, se talen,
se, lyset gikk på i huset
og den passer ikke lenger inn i rommet.
punktlig forsinkelse
I går og i dag, elsker og hater,
er det verdt å sjekke klokken?
Ingenting kunne blitt gjort,
bortsett fra tiden da det var logisk.
Ingen har noen gang vært for sent.
velsignelser og ulykker
kommer alltid i tide.
Alt annet er plagiat.
Er dette møtet
mellom tid og rom
mer enn en drøm forteller jeg
eller et annet dikt jeg lager?
uoverensstemmelser
Jeg sendte ordet for å rime,
hun adlød meg ikke.
Han snakket om havet, om himmelen, om roser,
på gresk, i stillhet, i prosa.
Han virket ute av seg selv,
den tause stavelsen.
Jeg sendte uttrykket for å drømme,
og hun gikk inn i en labyrint.
Å lage poesi, føler jeg, er nettopp det.
Gi ordre til en hær,
å erobre et nedlagt imperium.
Poesi:
"ord satt til musikk" (Dante
via Pound), "en tur til
ukjent" (Mayakovsky), "kjerner
og marg” (Ezra Pound), “talen til de
ufeilbarlig» (Goethe), «språk
vendt til din egen
materialitet» (Jakobson),
«permanent nøling mellom lyd og
sense» (Paul Valery), «grunnlaget for
være gjennom ordet» (Heidegger),
"den opprinnelige religionen til menneskeheten"
(Novalis), "de beste ordene i
bedre orden" (Coleridge), "følelser
husket i ro»
(Wordsworth), "vitenskap og lidenskap"
(Alfred de Vigny), «det er gjort med
ord, ikke med ideer" (Mallarmé),
“Musikk laget med ideer”
(Ricardo Reis/Fernando Pessoa), "a
late som» (Fernando
Pessoa), "kritikk av livet" (Mathew
Arnold), "ord-ting" (Sartre),
«Språk i en tilstand av renhet
vill» (Octavio Paz), «poesi er å
inspirere» (Bob Dylan), «design
språk" (Décio Pignatari), "lo
umulig hecho mulig» (Garcia
Lorca), "hva er tapt i
oversettelse (Robert Frost), "frihet
av mitt språk» (Paulo Leminski)...
månen i filmene
Månen gikk på kino,
det var en morsom film,
historien om en stjerne
som ikke hadde kjæreste.
Jeg gjorde ikke det fordi det var bare
en veldig liten stjerne,
av de som, når de går ut,
ingen vil si, for en skam!
Det var en enkelt stjerne,
ingen så på henne
og alt lyset hun hadde
den passet i et vindu.
Månen var så trist
med den kjærlighetshistorien
at selv i dag insisterer månen:
"Daggry, vær så snill!"
Jeg ville så mye
Jeg ville så mye
vær en poet
masselidelsen
mens jeg mediterer dypt
Jeg ville så mye
være en sosial poet
brent ansikt
ved pusten fra folkemengdene
i stedet
se på meg her
legge salt
i denne tynne suppen
som er knapt nok for to.
Luana Alves
Uteksaminert i bokstaver
