Tradisjonelle utdanningsformer er stadig fjernere fra de nye teknologiene som brukes på arbeidsmarkedet. Til tross for endringer i utdanningskonteksten, dateres modellen som ble tatt i bruk i de fleste offentlige skoler i Brasil tilbake til 1830.
De tradisjonelle formene tar utgangspunkt i eleven som passivt fag, samtidig som lærer blir sett på som hovedfaget, ansvarlig for å overføre kunnskap og opplæring til studenter, som bare pynter dem.
se mer
IBGE åpner 148 ledige stillinger for Census Research Agent; se hvordan…
Publisert lov som etablerer 'Program for anskaffelse av...
Denne typen undervisning har imidlertid liten innvirkning på dagens samfunn, siden teknologiske innovasjoner går i et raskt tempo. Det er mulig å illustrere dette avviket ved å analysere data fra en studie utført av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i 2016.
I følge de innsamlede dataene vil omtrent to tredjedeler av barna som tok grunnutdanning i den perioden jobbe i karrierer som ennå ikke er opprettet, den s.k. fremtidens yrker.
Perspektivet er at innen svært kort tid, frem til 2020, ca 35 % av ferdighetene etterspurt av selskaper gjennomgår drastiske endringer. Som en konsekvens, mer enn 7 millioner av arbeidsplasser vil slutte å eksistere.
Tall som disse bekrefter behovet for brasiliansk utdanning for å tilpasse seg det som etterspørres av arbeidsmarkedet, lokalt og over hele verden. Hovedsakelig i betydningen å stimulere til utvikling av nye ferdigheter som vil møte nye krav.
I mentaliteten til mange mennesker, når man snakker om endringer i utdanning, er ideen nesten umiddelbart det om noe ekstremt teknologisk, som involverer roboter, banebrytende teknologi og toppmoderne datamaskiner generasjon.
Elementer som dette kan faktisk være en del av de nye utdanningsformene. Men enkle endringer i utdanningsstrukturen er i stand til å omstrukturere de tradisjonelle formene, hovedsakelig med tanke på måten å lære på.
Slik sett er det å la eleven være en aktiv del av undervisningsprosessen en av handlingene som kan gjøre nye elever til mer reflekterte mennesker.
Hensikten er at læreren skal være en «formidler» som legger grunnlaget for innholdet, men lar eleven være et kritisk emne og bygger av ideer og løsninger. Noen brasilianske skoler har med hell implementert modeller av denne art i praksis.
Innovative scenarier som det som er beskrevet ovenfor virker fortsatt veldig langt fra virkeligheten til brasilianske skoler. Mens endringer begynner å finne sted i private nettverk, i 2014, ifølge Inep-data, hadde mer enn 40% av offentlige barneskoler ikke engang et kloakksystem.
Denne virkeligheten er en hard refleksjon av det brasilianske samfunnet, som kan være enda mer skjerpende når vi tenker på fremtiden. Siden innovasjoner er fokusert på eliten, hvis det ikke skjer endringer i offentlig utdanning, er det liten sjanse for at studentene i fremtiden vil nå de beste posisjonene på arbeidsmarkedet.
Selv om det er isolerte prosjekter i det offentlige nettverket og insentiver gjennom stipend for lavinntektsstudenter i det private nettverket, handlingene er svært små når blikket er vendt mot alle. For at endringene skal være effektive må hele det offentlige systemet omstruktureres, fra basen til universitetene.
Hvis dagens skoler trenger endringer, må også lærere og undervisningsmodellen gjennomgå alvorlige transformasjoner. Foreløpig er de forberedt på å jobbe med tradisjonell undervisning og endringer i utdanningen kan påvirke yrket dypt.
Dette fordi i de nye utdanningsforslagene er ikke lærerne lenger hovedpersonen i klasserommet. klasse og begynne å fungere som «tilretteleggere», noe som krever større fleksibilitet i forhold til modellen nåværende.
Først og fremst må arbeidet starte med opplæringen som tilbys lærere. En tilbakevendende klage på skoler som allerede har vedtatt endringer er at selv om det er ledige stillinger, oppfyller ikke opplæringen av kandidater kravene til ledige stillinger. Løsningen er derfor å sende dem til komplementær opplæring.
Uoverensstemmelsen mellom skole og arbeidsmarked er allerede veldig synlig. Mens utdanning forbereder seg på å ta de første skritt mot endringer, forventer markedet, akkurat nå, å finne talenter med opplæring som følger denne utviklingen.
Dette gjør at bedrifter i økende grad forplikter seg til å lære opp ansatte som allerede er ansatt. Selv om folk til og med har akademisk opplæring, mangler de ifølge lederne ferdigheter som gjør dem i stand til å foreslå innovasjoner.
Slik sett gjør bedriftsuniversiteter store fremskritt. Siden de ikke trenger å bli forelagt Kunnskapsdepartementets gransking, kan de jobbe med det markedsønsker, det vil si at fagfolk støpes etter eksisterende behov, og de som evt å dukke opp.
Uavhengig av alle faktorer, har maksimen om at vi skal være evige elever aldri vært så populær. Uansett opplæring og ambisjoner i forhold til arbeidsmarkedet, skal alle være hele tiden oppdatert.
Selv om grunnopplæringen fortsatt har alvorlige mangler, fungerer internett i dag som et viktig hjelpemiddel, og bringer elevene nærmere alle typer opplæring og læring.
Derfor må folk dedikere seg mer og mer til egentrening og utvikling av nye ferdigheter, spesielt med tanke på evnen til å presentere løsninger og håndtere alle typer innovasjon.
