En udiskutabel komparativ fordel. Dette er hva forskningen "Potensielle makroøkonomiske effekter med utvidelse av det offentlige tilbudet av teknisk videregående opplæring i Brasil", utarbeidet av Itaú Utdanning og arbeid, med det formål å debattere utformingen av programmer og offentlig politikk rettet mot å utvide ledige stillinger i utdanningssegmentet profesjonell.
Et av hovedfunnene i studien er at generelt sett de som fullfører kurs teknikere klarer å tjene i gjennomsnitt en lønn som er 32 % høyere enn for de som fullfører videregående skole tradisjonell. Forskjellen er også tilstede i segmentet som er utenfor markedet, der arbeidsledigheten, 7,2 %, i det første tilfellet er lavere enn 10,2 %, i det andre.
se mer
Vet du hvordan parmesanost lages? sannheten er sjokkerende
Kunstig intelligens avslører Jesu Kristi sanne ansikt;...
I en kommentar til slike data understreker superintendenten for Itaú Educação e Trabalho, Ana Inoue, at "vi må stoppe å like bare den unge mannen som forlater en prekær situasjon og går til Harvard University eller et annet sted prestisje. Vi må verdsette hele ungdommen”.
I en simulering av virkningen på økonomisk vekst, hvis antall ledige stillinger i videregående opplæring tredobles, vil det være en økning på 2,32 % i landets bruttonasjonalprodukt (BNP), på grunn av økningen i antall jobber og inntektene til arbeidere.
En annen betydelig effekt, men av sosial karakter, fremhevet av forfatterne av studien, vil være relatert til reduksjon av inntektsulikhet mellom de fattigste og de rikeste, gjennom større tilgang til denne typen teknisk opplæring, med utvidelse av Gini-indeksen (sosioøkonomisk indikator som brukes til å måle inntektsfordelingen i et gitt land), fra 0,55 % til 0,58%.
Undersøkelsen viser også at blant landene som utgjør Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), yrkesutdanning and Technology (EPT) er ansvarlig for opplæring av 32 % av elever på videregående skole, i motsetning til Brasil, hvor slik deltakelse ikke er mer enn 8%.
Et annet problem som tas opp i studien er skolefrafall, fremfor alt motivert av behovet for at brasilianere må jobbe fra en tidlig alder. I følge utdanningsdelen av Continuous National Household Sample Survey (Continuous PNAD), fra juli 2020, produsert av Brazilian Institute of Geography and Statistics (IBGE), dette er hovedårsaken til at 39,1 % av ungdommene mellom 14 og 29 dropper ut av skolen. år.