Arkeologi påpeker at menneskelig sivilisasjon hadde sitt opphav i Afrika. Gjennom grundige utgravninger, analyse av gjenstander og studier av arkeologiske funnsteder, har forskere bygget en solid fortelling som peker på Afrika som menneskehetens vugge for lenge siden.
Denne forståelsen har utviklet seg over flere tiår med forskning, og arkeologi har spilt en viktig rolle i å bringe frem bevis som støtter denne teorien.
se mer
Økonomisk utdanning starter tidlig og før det er for sent
Edel gest: gutt finner lommebok med BRL 9700 i lago og returnerer den...
Fossiler av menneskelige forfedre, som de som finnes på steder som Sterkfontein og Olduvai Gorge, har kastet lys over de tidlige stadiene av menneskelig evolusjon i Afrika.
I tillegg har analysen av arkeologiske steder i ulike deler av det afrikanske kontinentet avslørt bevis på eldgamle sivilisasjoner, avansert landbrukspraksis og utvikling av komplekse strukturer sosial.
Til De store pyramidene i Egypt, for eksempel, er ikoniske monumenter som vitner om dyktigheten og kunnskapen til gamle afrikanske sivilisasjoner.
Nylig ble imidlertid en betydelig milepæl dokumentert i tidsskriftet Nature, som konsoliderte seg selv som en oppdagelse av betydelig relevans som kan endre, i det minste litt, den nåværende oppfatningen av den evolusjonære kronologien til menneskeheten. Forstå neste!
En gruppe tyske forskere, som nylig utførte undersøkelser i det vestlige Marokko, brakte frem menneskelige fossiler med en gjennomsnittsalder på rundt 300 000 år.
(Bilde: Nature magazine)
Denne oppdagelsen er bemerkelsesverdig, ettersom restene funnet i Jebel Irhoud-hulen kaster nytt lys over utviklingen til moderne mennesker.
Funnene i denne hulen skaper praktisk talt et nytt kapittel i forhold til det som var kjent til da: moderne hominider utviklet seg i Afrika, en forestilling som allerede er etablert.
Den virkelige "X av spørsmålet" brakt her er at denne prosessen kan ha skjedd mye tidligere enn tidligere forestilt. Gjennom møysommelige utgravninger og analyser ved Jebel Irhoud har forskere slått fast at vår avstamning Evolusjonsteori kan faktisk ha begynt å ta form for omtrent 300 000 år siden, i tråd med ny utvikling. finner.
Dette forsterker ikke bare Afrika som menneskehetens vugge, det omformer også vår forståelse av evolusjonens kronologi.
Fossilene som ble oppdaget omfatter en rekke deler av menneskekroppen, for eksempel et hodeskallefragment, ryggvirvler, samt bein i øvre og nedre lemmer.
Ifølge forskerne tilhørte beinfragmentene en gruppe individer av arten homo sapiens som bebodde regionen i Nord-Afrika. Gruppen virket allerede mye mer utviklet, sammenlignet med eksemplarer oppdaget i andre deler av det afrikanske kontinentet.
Hos Trezeme Digital forstår vi viktigheten av effektiv kommunikasjon. Vi vet at hvert ord betyr noe, så vi streber etter å levere innhold som er relevant, engasjerende og personlig tilpasset dine behov.
