Kvanteprikker, små "kunstige atomer" som revolusjonerte nanoteknologien, ble gjenkjent med Nobel prisof Chemistry 2023.
Moungi Bawendi, Louis Brus og Alexei Ekimov ble hedret av Royal Swedish Academy of Sciences for deres banebrytende arbeid med å skape og bruke disse kunstige strukturene.
se mer
6 ENKLE daglige bevegelser som kan FORANDRE noens dag -...
5 hunderaser som ALDRI kan gå inn i svømmebassenger, ifølge...
Kvanteprikker er nanopartikler laget av halvledermaterialer, også kjent som nanokrystaller. Det som gjør dem bemerkelsesverdige er deres ekstremt lille størrelse, som bare måler noen få milliondeler av en millimeter.
Denne nedskaleringen gjør at de fungerer i henhold til kvanteprinsipper, noe som resulterer i unike optiske og elektroniske egenskaper.
Slike partikler har evnen til å transportere elektroner og sende ut lys i forskjellige farger når de stimuleres av lys eller elektrisitet. Denne fargevariasjonen varierer fra blått i de minste kvanteprikkene til gult og rødt i de største.
Vinnere av Nobelprisen i kjemi 2023. (Bilde: Niklas Elmehed via BBC/Reproduksjon)
Historien om oppdagelsen av kvanteprikker er en reise med vitenskapelig utholdenhet. Den sovjetiske fysikeren Alexei Ekimov var den første som observerte dem i krystaller i 1981, og arbeidet med glass farget med kobberklorid.
Ekimov la merke til at størrelsen på nanokrystallene påvirket lysabsorpsjonen, og demonstrerte dermed en størrelsesavhengig kvanteeffekt.
Den amerikanske kjemikeren Louis Brus fra Columbia University utvidet disse funnene ved å observere det Den størrelsesavhengige kvanteeffekten skjedde også i partikler som fløt fritt inn væsker.
Fremskrittene kulminerte i 1993, da den franske kjemikeren Moungi Bawendi, fra Massachusetts Institute of Technology (MIT), klarte å skape nanokrystaller av en bestemt størrelse gjennom teknikker for å injisere stoffer i et oppvarmet løsemiddel, noe som resulterer i krystaller "nesten perfekt."
De praktiske anvendelsene av kvanteprikker er forskjellige. De finnes allerede i kommersielle produkter, som f.eks solcellepaneler, lyssystemer og TV-skjermer basert på QLED-teknologi.
Videre har de et stort potensial innen områder som fleksibel elektronikk, bittesmå sensorer, tynnere solceller og kryptert kvantekommunikasjon.
María José Ruedas Llama, professor ved Institutt for fysisk kjemi ved Universitetet i Granada, fremhever at kvanteprikker gjøre det mulig å få bilder på intracellulært nivå, noe som kan være grunnleggende for diagnostisering og behandling av sykdommer, som f.eks. kreft.
Nobelprisen i kjemi 2023 understreker også viktigheten av grunnleggende forskning for utvikling av teknologiske anvendelser.
Emilio Palomares, direktør for Catalan Institute of Chemical Research (ICiQ), fremhever at slike funn forsterker ideen om at det ikke finnes teknologiske anvendelser uten en solid forskningsbase.