I en spennende vri inn astronomi, presenterte to forskere bevis som tyder på en mulig niende planet i vårt solsystem, i stand til å redefinere gjeldende forestillinger om tyngdekraften.
Case Western Reserve-forsker Harsh Mathur og Hamilton fysikkprofessor Katherine Brown College, pek på en alternativ forklaring på de særegne banene observert i systemets rammer Solar.
se mer
Disse 3 skiltene vil ta viktige personlige valg 21. oktober...
Eneggede tvillinger har IKKE samme fingeravtrykk; men hvorfor?
Duoens forskning fokuserer på Modified Newtonian Dynamics (MOND), en teori som hevder at tyngdelovene utviklet av Isaac Newton bare er nøyaktige til et visst punkt.
Ifølge MOND, ved høye rotasjonshastigheter, som de som finnes i galakser, oppstår en distinkt gravitasjonsatferd.
Fenomenet er observert på galaktiske skalaer, og forskere analyserer om en slik teori kan forklare de unormale banene til objekter i det fjerne solsystemet.
Mathur og Brown hevder at Melkeveiens gravitasjonspåvirkning kunne ha dratt banene til objekter i kantene av solsystemet vårt over millioner av år.
Dette fikk dem til å avvike betydelig fra baneplanene til resten av solsystemet.
(Bilde: avsløring)
Forbindelsen mellom MOND-teorien og Planet Nine-hypotesen oppstår fra observasjoner av Kuiperbeltet.
"Vår forskning søkte å forstå om dataene som støtter eksistensen av planet ni kunne sameksistere med MOND-teorien, eller om det ville være en konflikt mellom de to,» forklarte Brown i en uttalelse til Space.com.
Arbeidet deres indikerer at selv om det kan virke rart ved første øyekast, tilstedeværelsen av en mystisk niende planet og uvanlige baner for Kuiperbelte-objekter kan faktisk være påvirket av den samme dynamikken gravitasjonsmessig.
Til tross for de lovende resultatene, understreker begge forskerne viktigheten av å tolke slike funn med forsiktighet.
Studien er basert på et relativt begrenset datasett, og det er flere andre mulige forklaringer også i tråd med i dag aksepterte gravitasjonslover.
Mathur og Brown håper at fremtidige astronomiske observasjoner og tilleggsstudier vil bidra til å avklare disse spørsmålene.
Dermed er det mulig å ha en mer presis forståelse av hvordan store himmellegemer påvirker hverandre på kosmiske skalaer, kanskje redefinere teorier om gravitasjon slik vi kjenner det.
