En katastrofalt utbrudd av ubåtvulkanen Hunga Tonga, som skjedde i januar i fjor, hadde en ødeleggende innvirkning på ozonlaget som beskytter jorden mot ultrafiolette stråler som sendes ut av solen.
Selv om forskere allerede mistenkte dette resultatet, bekreftet en fersk studie, publisert i tidsskriftet Science, denne bekymringsfulle virkeligheten ved å krysse målinger gjort av satellitter og ballonger.
se mer
En av tre personer har hypertensjon og vet det ikke, ifølge WHO
Nasjonal bokdag: øyeblikk av refleksjon
(Bilde: avsløring)
Utbruddet, som skjedde 15. januar 2022, slapp en enestående mengde vanndamp ut i stratosfæren, anslått til 150 megatonn.
Denne hendelsen, kombinert med frigjøring av vulkansk materiale og bergarter, resulterte i nesten umiddelbar ødeleggelse av omtrent 5 % av ozonlaget i Stillehavsregionen.
Kraften fra eksplosjonen utløste også 90 meter høye bølger, ni ganger større enn tsunamien som ødela Japan i 2011. Dette viser den destruktive kraften til fenomener som dette.
Videre genererte utbruddet en storm som ga 2600 lynnedslag per minutt, og påvirket funksjonen til flere satellitter og ble synlig fra verdensrommet.
Forskerne forklarer at vulkanske aerosoler, inkludert saltvannsdamp og andre forbindelser som karbondioksid av svovel og aske, reagerer kjemisk og danner klorforbindelser, som klormonoksid (ClO), som er i stand til å ødelegge De ozonlag.
Store vulkanutbrudd injiserer ofte gasser og partikler i stratosfæren, der ozon befinner seg, noe som resulterer i kortsiktige ozontap.
Det som fortsatt forundrer forskere er hvor raskt denne spesielle ødeleggelsen skjedde. Laura Revell, førsteamanuensis ved University of Canterbury i New Zealand, fremhevet at ødeleggelseshastigheten utfordrer forståelsen av kjemien som oppstår i partikler og dråper.
"Den observerte hastigheten på ødeleggelse av ozonlaget utfordrer vår forståelse av kjemien som oppstår på overflatene til disse partiklene og dråpene," la forskeren til.
Effektene av utbruddet av vulkanen Hunga Tonga forventes å fortsette å merkes i noen år. Derfor er det avgjørende å gjennomføre kontinuerlig atmosfærisk overvåking for å vurdere blant annet risikoen for økning i global temperatur til gassen er fullstendig forsvunnet.
