Til fabler, tilstede i barnas daglige liv, er korte litterære fortellinger. Hovedmålet er å presentere et budskap, dette med en rent instruktiv karakter av historiens moral.
Oppsummert er karakterene vanligvis dyr eller fiktive gjenstander. Historiene deres blir fortalt for å underholde og lære de små, samtidig som de stimulerer deres utvikling og fantasi.
EN fortelling av "Løven og musen" er tilskrevet Aesop, på 600-tallet f.Kr. C, og lærer ikke bare de minste, men også unge og voksne, at uansett størrelse må vi alle hjelpe hverandre.
I skogen stod solen opp med en enestående glans. En ny dag begynte for dyreriket. Og dyrene våknet, dovent, gjespet og ønsket hverandre en søvnig god morgen.
"Hvordan har du det, frøken Ugle?"
– Godt gjort, Mr. Peacock!
"Sov du godt, Dr. Monkey?"
– Som en konge, Gavião!
Men det var bare å nevne en konge for å skape forvirring. Alle skjelver ved Løvens brøl.
- Gud hjelpe meg! sa slangen.
- Jeg kommer til å løpe! sa elefanten.
Alle flykter og skogen munner ut i en hylle. Jeg mener... det er bare én igjen. Det var musen, distrahert, som våknet på den tiden, han hørte ikke engang det brølet. I den største ro la han ikke engang merke til at Løvenes Konge kom, sulten, på jakt etter mat. Da han så ham, spratt han opp og tok tak i det lille dyret.
– Hvorfor, se! utbrøt han.
– For en deilig liten mus!
Først da skjønte den lille all faren, og redselen hans var så stor at den ga ham frysninger i navlen.
- Ikke spis meg, Løvenes Konge! sa musen livredd.
– På den måten, uten krydder, smaker jeg ikke godt!
Men udyret var allerede forberedt på å spise det, da musa, stakkars, ringte siste gang.
– Vær så snill, jeg ber deg, jeg liker å leve veldig godt. Jeg er en veldig ung mus, det er for tidlig å dø.
Løven klødde seg i manken, reflekterte i et minutt...
- Du har rett! snakket etterpå.
– Du er veldig liten!
- Denne gangen skal jeg ikke spise deg! Jeg skal gi deg en sjanse til. Tross alt, denne størrelsen, passer den ikke engang meg for en matbit!
– Takk, Deres Majestet! med lettelse, sa musa.
- Jeg vil fortsatt gjengjelde godheten ved handlingen din.
– Denne er veldig bra! lo Løvenes Konge.
«Så liten skapning med slike pretensjoner!
Og mens han hånet den stakkars musen, gikk han, alt imponerende, uten å vite at faren ventet ham.
Tenk deg at udyret, mens det gikk langs en sti, plutselig snublet og falt i en felle. Løven følte seg fanget og ble livredd. Han brølte, labbet, men det nyttet ikke.
Det var da, ved stort hell, eller ved skjebnens arbeid, at vår lille venn gikk forbi der. Da han så det, ropte han umiddelbart:
- Ikke bekymre deg, jeg skal redde deg!
Og så gnagde han i tauet, og klarte å frigjøre ham.
Den som var takknemlig denne gangen var Løven. Igjen var han fri og lærte en lekse:
Av de svakeste og minste, ikke tvil et eneste øyeblikk fordi størrelsen aldri har vært, og vil heller aldri bli, et dokument.