Tilbake i middelalderen hadde Kirkens medlemmer den forferdelige vanen å legge gift på sidene av bøker som ble ansett som farlige under det kirkelige synet. Oppførselen ble avslørt i Umberto Ecos roman, "The Name of the Rose", fra 1980.
Og er det ikke slik at danske forskere i dette århundret fant tre manuskripter fra 1500- og 1600-tallet dekket av arsen? Materialet er et av de giftigste stoffene som finnes og avhengig av mengden kan forgiftning forårsake død.
se mer
UTROLIG: Forskere finner "forhistorisk" pingvin i live i New…
'Atlânticas'-programmet tar svarte, urfolk og quilombola-kvinner til å...
Funnet skjedde ved en tilfeldighet ved Syddansk Universitet (SDU). Jakob Holck og Kaare Lund Rasmussen studerte sidene i en biografi om religiøse karakterer og to historieverk, men de hadde vanskeligheter på grunn av et grønt omslag.
Ved å utføre en laboratorietest bekreftet de to at slik dekning var arsen. Heldigvis var håndteringen av tekstene, trolig tilhørende den katolske kirke, forsiktig, for ikke å ruse forskerne.
De mener ingen har kommet i kontakt med bindene som inneholder tekster om romersk og kanonisk rett de siste årene. Tross alt var ingen av de tre verkene elektronisk katalogisert og alle var godt lagret.
Oppdagelsen av Holck og Rasmussen ble rapportert av dem i en artikkel publisert i det akademiske tidsskriftet "The Conversation". I den spesifiserte de to at pigmentet som ble brukt på omslagene sannsynligvis er "Verde-Paris".
Det er et smaragdkrystallinsk pulver som er lett å produsere og mye brukt i tidligere århundrer. For å gi deg en idé, produserte Europa elementet i stor skala for å bli solgt som det hadde for malerier.
Derfor er det mulig at stykker utstilt i museer eller bøker fra gamle samlinger inneholder blant annet arsenikkpigmenter. Når det gjelder de danske verkene, mener forskerne at årsaken til pigmenteringen ikke er en del av noe plott.
Arsenet som ble funnet var bare inneholdt i omslagene til bøkene, derfor hadde forfatterne kun til hensikt å beskytte dem mot ormer og insekter. Og de hadde rett! Graden av toksisitet av elementet er så høy at effekten ikke opphører med årene.
Etter så mange overraskelser ble de tre verkene katalogisert i SDU-biblioteket, og leserne står ifølge rapporter ikke i fare for forgiftning. Ifølge Holck, "oppbevares de i et ventilert skap og kan bare berøres med spesielle hansker".
Ventilasjon er nødvendig på grunn av risikoen for at arsen også utgjør ved innånding. Avhengig av forholdene blir elementet til en giftig gass som forklarer dødsfall registrert i viktoriansk tid.
Blant dem barn i rom dekket med grønt tapet på 1800-tallet. Hva med foreløpig undersøkte arbeider som fortsatt kan inneholde arsen? Mysteriet fortsetter og forskere sier at det ikke er noen kjent statistikk i denne forbindelse.