O gruppering av data i områder brukes til å få frekvensfordeling i kontinuerlige datasett eller med mange observasjoner, selv om det er diskrete verdier.
se mer
Studenter fra Rio de Janeiro skal konkurrere om medaljer ved OL...
Matematikkinstituttet er åpent for påmelding til OL...
fra dataanalyse det er mulig å hente ut informasjon og få innsikt for å ta viktige beslutninger, i det akademiske miljøet og bedriftsmiljøet.
Imidlertid sier rådata lite eller ingenting om oppførselen til en variabel, noe som gjør det nødvendig å bruke teknikker for å organisere og oppsummere dataene, for eksempel frekvensfordeling.
Når vi teller hvor mange ganger en verdi vises i et datasett, får vi dens absolutt frekvens.
Ved å beregne frekvensene til hver av de mulige verdiene til en variabel, får vi frekvensfordelingen.
Ved å dele den absolutte frekvensen med det totale antallet observasjoner, kan vi også få relativ frekvens.
Eksempel:
Frekvensfordeling av antall barn til en bedrifts ansatte.
Når et datasett har mange observasjoner eller dataene er kontinuerlige, må de grupperes i intervaller og frekvenser innhentes for hvert intervall, også kalt en klasse.
Se fremgangsmåten for å få datagruppering.
1. trinn) Definer antall klasser.
Det er ingen regel for antall klasser.
Men hvis mange klasser vurderes, vil ikke dataene bli oppsummert, vi vil ha en veldig stor tabell. På den annen side, hvis få klasser vurderes, vil vi miste informasjon om dataene, vi vil ha en veldig redusert tabell.
Derfor er det ideelle å bestemme antall klasser basert på arten av dataene og kunnskapen man har om dem.
2. trinn) Beregn rekkevidden av klasser.
For å beregne rekkevidden av klasser trenger vi antall klasser og den totale rekkevidden.
Være det:
3. trinn) Beregn klassegrenser.
Klassene er dannet av den nedre grensen (Li) og øvre grense (Ls) og kan uttrykkes som følger:
Noe som indikerer at intervallet inneholder verdier større enn eller lik Li og mindre enn Ls, det vil si at det er intervallet [Li, Ls).
Den første klassen starter med at Li er den minste dataverdien. For å få Ls, legger vi til Li til utvalget av klasser.
De andre klassene oppnås på en lignende måte, med tanke på Li som Ls-verdien til forrige klasse.
Eksempel:
Tenk på høydene, i cm, til 25 kroppsøvingselever, i stigende rekkefølge.
159 160 164 168 169 169 169 170 172 172 173 175 175 175 177 179 180 182 182 184 186 186 188 190 192
La oss vurdere 5 klasser.
Førsteklasses:
Li = 159 og Ls = 159 + 6,6 = 165,6
Andre klasse:
Li = 165,6 og Ls = 165,6 + 6,6 = 172,2
Tredje klasse:
Li = 172,2 og Ls = 172,2 + 6,6 = 178,8
Fjerde klasse:
Li = 178,8 og Ls = 178,8 + 6,6 = 185,4
Femte klasse:
Li = 185,4 og Ls = 185,4 + 6,6 = 192
Frekvensfordeling av høydene til de 25 kroppsøvingsstudentene:
| Høydeklasser (cm) | absolutt frekvens | relativ frekvens |
| 3 | 0,12 | |
| 7 | 0,28 | |
| 5 | 0,2 | |
| 5 | 0,2 | |
| 5 | 0,2 | |
| Total | 25 | 1 |
Merk: I den siste klassen tilhører den øvre grensen klassen.
Du kan også være interessert:
