Vi vet at den franske revolusjon det var en fase med dyp sosial og politisk uro i Frankrike. Denne bevegelsen hadde en intens innvirkning ikke bare på det franske samfunnet, men også på hele det europeiske kontinentet og i noen land rundt om i verden.
Den franske revolusjonen, preget av en politisk radikalisering, representerte det absolutistiske monarkiets nederlag av borgerskapet, urbane klasser og bønder.
se mer
Forskere bruker teknologi for å låse opp hemmeligheter i gammel egyptisk kunst...
Arkeologer oppdager fantastiske graver fra bronsealderen i...
Svar derfor på spørsmålene om den franske revolusjonen som Escola Educação-teamet valgte ut for deg!
1 — Fram til 1700-tallet var Frankrike et land styrt av en:
a) Konstitusjonelt monarki.
b) Republikk.
c) Absolutistisk monarki.
d) Diktatur.
2 — Hvordan fungerte strukturen til den franske absoluttstaten på 1700-tallet?
a) Strukturen til den eneveldige staten ble delt inn i tre stater: den første var sammensatt av høyprestene, kronen og industribiskopene; den andre ble dannet av representanter for adelen og den tredje standen, representert av borgerskapet, sammensatt av kjøpmenn, bankfolk, forretningsmenn,
sans-culotes; og byarbeidere, bønder.3 — Hvilken stat ble mest berørt av den økonomiske krisen forårsaket av høy inflasjon og offentlig gjeld på 1700-tallet i Frankrike?
a) Første tilstand.
b) Andre tilstand.
c) Tredjebo.
d) Fjerde tilstand.
4 — Hva var den intellektuelle bevegelsen som bidro til utbruddet av den franske revolusjonen?
a) Renessanse.
b) Opplysning.
c) Romantikk.
d) Anarkisme.
5 — Er det riktig å si at den franske revolusjonen er en del av de borgerlige revolusjonene?
å ja. For i tillegg til å lede den tredje standen, foreslo borgerskapet en nasjonal konstituerende forsamling for utarbeidelse av en ny grunnlov for Frankrike. Stilt overfor kongens og adelens avslag, organiserte hun seg sammen med de andre medlemmene av tredjestanden for å utforme en ny grunnlovstekst.
b) Ja. For i tillegg til å lede den andre standen, foreslo borgerskapet en nasjonal konstituerende forsamling for utarbeidelse av en ny absoluttkonstitusjon for Frankrike. Stilt overfor kongens og adelens avslag, organiserte hun seg sammen med de andre medlemmene av andrestanden for å utforme en ny grunnlovstekst.
c) Nei. Den franske revolusjonen kan ikke betraktes som en borgerlig revolusjon, ettersom den ble ledet av landarbeidere, det vil si folk med lav kjøpekraft.
d) Ja. Den franske revolusjonen var en konflikt som hadde deltagelse fra de høyeste lag i samfunnet, inkludert støtte fra den franske kronen.
6 — Hva representerte Bastilledagen, som fant sted 14. juli 1789?
a) Det representerte slutten på det gamle regimet, det vil si på fransk absolutisme.
b) Det representerte slutten på det gamle regimet, det vil si den franske republikanismen.
c) Det representerte slutten på det gamle regimet, det vil si på fransk liberalisme.
d) Det representerte slutten på det gamle regimet, det vil si på militærdiktaturet i Frankrike.
7 — Hva var terrorperioden, etablert under den franske revolusjonen?
a) Terrorperioden var preget av politisk og religiøs forfølgelse, giljotinhenrettelser og borgerkriger. Dette var en fase preget av ledelsen til jakobinerne, ansett som de mest radikale revolusjonære.
b) Terrorperioden var preget av massemord på bønder. Dette var en fase preget av ledelsen til jakobinerne, ansett som de mest radikale revolusjonære.
c) Terrorperioden var preget av massemord på byarbeidere og religiøse ledere. Dette var en fase preget av ledelsen til jakobinerne, ansett som de mest radikale revolusjonære.
d) Terrorperioden var preget av tusenvis av dødsfall, ødeleggelser og atomvåpen. Dette var en fase preget av ledelsen til Girondinene, ansett som de mest radikale revolusjonære.
8 — (UFRGS) – Etter revolusjonen i 1789 opplevde Frankrike en periode med stor ustabilitet, preget av radikalisme og den konstante eksterne trusselen. Velg riktig alternativ for denne perioden.
a) Med fallet av Bastillen, et symbol på kongelig autoritarisme, utropte varamedlemmene i den konstituerende forsamlingen, som utnyttet det politiske øyeblikket, republikken og satte en stopper for det gamle regimet.
b) Midt i kaoset forårsaket av kongens rømning og sammenbruddet av monarkiet begynte opprettelsen av et samfunn basert på sosialistiske idealer, Pariserkommunen, i Paris.
c) perioden kjent som den store terroren ble ledet av jakobineren Robespierre, som senere ble styrtet av Napoleon, en general som skilte seg ut for sin seirende bane.
d) Kuppet i det 18. Brumaire representerte katalogens fall, et regime som var ment å representere borgerlige interesser, men som var udugelig til å styre.
e) I en kort periode, etter Bastilledagen, opplevde Frankrike et konstitusjonelt monarki, men i praksis opprettholdt kongen fortsatt samme autoritet som før.
9 - (Fuvest) – I den franske (1789), meksikanske (1910), russiske (1917) og kinesiske (1949) revolusjoner er det et felles element for alle. Det handler om:
a) imperialistisk tilstedeværelse.
b) sosialistisk ideologi.
c) liberal ideologi.
d) deltakelse av arbeiderklassen.
e) deltakelse av bondestanden.
10 — (UNIME BA/2016) – Under den franske revolusjonen, i 1789, ble erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter godkjent.
I datidens historiske kontekst, dette dokumentet:
a) skapte nye politisk-ideologiske relasjoner som tillot sosialismens triumf.
b) etablerte nye produksjonsforhold, som gjør forholdet mellom kapital og arbeid mer rettferdig.
c) demonstrerte tvetydighet, ved ikke å anerkjenne retten til frihet for slaver i koloniene.
d) fremmet retten til likestilling, og utvidet stemmeretten til kvinner.
e) styrket det faderlige bildet av kongelige, med tanke på at det var opp til staten å fremme sosial velvære.
1 - C
2 – D
3 – C
4 – B
5 - Den
6 - A
7 - Den
8 – D
9 OG
10 - C
Klikk her og last ned listen over spørsmål om den franske revolusjonen i PDF
Lær mer på:
