I noen situasjoner blir leger tvunget til å ta uortodokse beslutninger for å redde noens liv. Det var det som skjedde med den unge britiske Ibrahim Abdulrauf, 22 år gammel, diagnostisert med kreft bein: han hadde foten sydd bakover.
Denne historien begynner i 2015, da Ibrahim var 14 år gammel. Under en fotballkamp med broren fikk den unge mannen et slag så stort at han slo ham i bakken. Han håpet å bli frisk dagen etter, men dette skjedde ikke.
se mer
Matselektivitet: en risikoatferd for barn
Genterapi øyedråper gir håp til millioner av mennesker...
"Jeg følte at jeg fikk støt i beinet og jeg kunne ikke legge noen vekt på det," husket han til New York Post. Han sa også at moren til å begynne med ikke trodde han hadde det vondt. "Hun trodde jeg kom med unnskyldninger for å ikke gå på skolen."
På sykehuset ble han diagnostisert med osteomyelitt. Abdulrauf ble til og med innlagt på helseinstitusjonen for å behandle helseproblemet, men det ble ikke bedre, selv med antibiotika og andre behandlinger for sykdommen ved den første diagnosen.
«Det ble ikke bedre. Smertene mine ble verre og jeg hadde en stor klump i beinet. De trodde det kunne være en blemme eller en cyste, sa han.
Da han kom tilbake ble Ibrahim henvist til Royal Orthopedic Hospital i Birmingham, en by i England. Akkurat da ble han diagnostisert med beinkreft. Men amputasjonen av foten – og suturen i revers – ville først komme etter en stund.
Før det gjennomgikk gutten en behandling av kjemoterapi i seks måneder. Siden forventet effekt ikke ble oppnådd, bestemte legene seg for å amputere en del av benet. Uten dette kan kreften spre seg til andre organer i kroppen.
Valget av å sy foten i revers ble antatt å gjøre det lettere for Ibrahim å bruke protesen og bruke knebevegelse. "På den måten kan jeg bruke mitt eget ben og mine egne nerver," forklarte den unge mannen.
Ibrahim sa at han ikke hadde noen anelse om at han ville få foten sydd bakover i beinet.
"Jeg trodde det skulle bli noe Frankenstein-aktig," husket han. «Etter operasjonen våknet jeg helt naken. Jeg visste ikke om de hadde operert meg eller ikke. Jeg løftet opp lakenet og kunne ikke tro det jeg så. Jeg hadde ett ben da jeg svarte og våknet med foten opp ned.»
Etter operasjonen måtte den unge mannen gjennom ytterligere fem måneder med cellegift. "Jeg trodde jeg skulle dø," rapporterte han. Men til slutt ordnet det seg – heldigvis.
Med rehabilitering er Ibrahim nå i stand til å drive med sport, danse og leve et selvstendig liv.
Uteksaminert i sosial kommunikasjon ved Federal University of Goiás. Lidenskapelig opptatt av digitale medier, popkultur, teknologi, politikk og psykoanalyse.