Katter er ikke i det hele tatt flinke til vann. De hater bad, siden de liker å rengjøre seg selv. Små sprut som faller på kroppen er allerede en begrunnelse for at han skal løpe i full fart.
Selv om en katts luktesans ikke er like følsom som en hunds, er den sterkere enn vår. De hater sterke lukter som eddik, bensin og løk, da de føler dem mer intenst.
Noen ganger vil de ikke klemme eller leke med eierne sine, dette kan gjøre dem stresset eller redde, og de kan være aggressive og forårsake riper eller bitt.
Katter liker å føle at de eier miljøene de lever i og føler seg derfor truet når nye lukter og rare lyder dukker opp, noe som skaper frykt og usikkerhet.
Katters hørselssans er mye mer utviklet enn mennesker. Av denne grunn er han ukomfortabel og redd for høye lyder som sirener, fyrverkeri, hårføner, skrik, høy musikk, støvsugere og uvær.
Katter er svært følsomme for endringer, ettersom de trenger å føle at de har ansvaret og har kontroll over livet sitt.
Du har sikkert allerede lagt merke til at katter sjelden kommuniserer med hverandre ved å mjau.
For kattedyr er det viktigste å forholde seg til andre av sitt slag kroppsbevegelser og fremfor alt utseendet. De bruker denne kunsten, som en form for dominans, som en måte å skremme andre. Derfor kan de føle seg truet og reagere voldsomt.
Katter er hele tiden selvpleiende, så de hater et skittent eller avsidesliggende miljø, spesielt når rot og skitt møtes i rommet hans, for eksempel sengen, søppelboksen og matbeholderne og vann.
Hvis du noen gang har prøvd å gi medisin til en katt, vet du allerede hvor vanskelig denne oppgaven er, å være en ekte tortur for katter.
Det er vanlig at kjæledyr avviser stoffet (du kan sikle slik at du ikke svelger sirupen), utstøter pillen eller rett og slett nekter å svelge.
