Et århundre høres lenge ut, men ikke når vi snakker om tiden det tar for en art å ta et stort sprang i sin utvikling. Det var det som skjedde med tigerslangen: innen 100 år utviklet den enorme kjever for å ha en mat basert på sjøfugl. Les artikkelen og forstå mer om den.
se mer
Bekreftet: Samsung produserer virkelig sammenleggbare skjermer for...
Kina utfører eksperimenter med sebrafisk på romstasjonen...
Normalt forbinder vi utviklingen av arter med en lang tidsperiode, men hva mange vet ikke er at noen kan skje under nesen vår og mye raskere enn vi forestiller oss.
En studie publisert i Evolutionary Biology beviser dette faktum ved å dokumentere utviklingen av tigerslangen, Notechis scutatus. Den overraskende utviklingen av denne slangen gir den nå muligheten til å svelge hele fugleunger, noe som har gjort dens overlevelse levedyktig på den lille øya den bor på.
Tigerslangen på øya Carnac
Slangen er veldig vanlig og emblematisk i Australia, men de i studien var de på øya Carnac, som ligger vest i landet. Det store problemet er at denne slangen ikke hadde levd i regionen på et århundre.
For å overleve begynte hun å spise av de store måkeungene som hekker i regionen. For å gjøre det, måtte den ta et sprang i evolusjonen, tross alt har tigerslangen i andre regioner en tendens til å livnære seg på mye mindre dyr, som frosker, for eksempel.
fenotypisk plastisitet
Overlevelsen til tigerslangen i regionen skyldtes en prosess kalt fenotypisk plastisitet. Dette fenomenet er det som gjør at en organisme kan modifisere sin fysiske kropp slik at den kan tilpasse seg miljøet den lever i.
I tillegg til henne er det andre dyr som har opplevd denne prosessen. Vannlopper (Daphnia) kan utvikle en slags skarp hjelm når de er rundt rovdyr. Rumpetrollene til noen sverdfotpadder blir kjøttetende når de er i et miljø med mange små byttedyr – selv om andre rumpetroll er inkludert.
Hvordan gikk studiet?
Forskerne fanget noen tigerslanger fra den regionen og noen fra en annen region. For en gruppe satte de store mus; for de andre, små musene.
Forskere la merke til at slanger fra andre regioner, uavhengig av størrelsen på byttet, opprettholdt bittet på samme måte. På den annen side hadde de fra øya Carnac, når de ble møtt med store byttedyr, et mye større bitt og større kjevebein.
