Et gammelt krav fra utdanningssektoren i landet ble sanksjonert, denne torsdagen (3), i Offisiell Gazette (DOU) av presidenten for Republic to Law 14.644, av 2023, som definerer regler for driften av skoleråd og respektive fora i enhetene til undervisning.
Med gyldigheten av den nye normen endres loven om retningslinjer og grunnlag for nasjonal utdanning (lov 9.394, av 1996), som innebærer inkludering, blant ansvaret til statlige enheter, kommuner og det føderale distriktet (DF) og i utdanningsinstitusjoner, opprettelse av skoleråd og, når det gjelder statene, institusjonen for fora for skoleråd, til hvem det vil være opp til definisjonen av normer for demokratisk ledelse, ved hjelp av loven, for å sikre deltakelse av lokalsamfunn, både skole og lokalsamfunn, i de respektive råd og fora.
se mer
Institusjonen tilbyr 1,8 millioner BRL til festivaler som er forpliktet til...
PIS 2022: betalinger starter neste uke, men det er fortsatt...
Mens skolerådet består av skolesjefen og representanter for skolen og lokalsamfunnene – tidligere valgt av jevnaldrende – er skolerådsforumet består av et deliberativt kollegiat, dannet av to representanter for organet som er ansvarlig for utdanningssystemet, i tillegg til to representanter fra hvert skolestyre i plassering.
Det juridiske forslaget stammer fra lovforslaget PL 2.201/2022), forfattet av kongresskvinne Luiza Erundina (PSOL-SP) – godkjent av Senatet 11. juli – senere lagt til rapporten fra senator Confúcio Moura (MDB-RO).
Da Moura presenterte rapporten sin fremhevet at prosjektet er i samsvar med prinsippet om demokratisk ledelse, fastsatt i grunnloven og i lovene om utdanning, som "må disiplinert i den spesifikke lovgivningen til stater, føderale distrikter og kommuner, for å effektivt integrere seg i skolehverdagen, slik at hele samfunnet skolen blir hørt og at det derfra kan formuleres pedagogiske forslag som virkelig tar hensyn til alle behov og mulige bidrag. interessert". For tiden har flere stater og kommuner lignende instanser i drift, som opererer basert på administrative forskrifter.
Til forsvar for initiativet hennes hevdet Luiza Erundina at "det er nødvendig for disse utdanningssystemene å ha spesifikk lovgivning som kontrollere effektiviteten av den konstitusjonelle forskriften [om den demokratiske styringen av offentlig utdanning] slik at folkelig deltakelse ikke er avhengig av enkle tiltak administrativt».
Inntil den nye regelen trer i kraft, innenfor rammen av statlige og kommunale lover, skolestyrer og fora av skolerådene som allerede er opprettet, vil fortsette å følge normene gitt av de respektive systemene for undervisning.