Menneskehetens historie ble bygget gjennom ulike kulturelle praksiser og ritualer som kontinuerlig studeres av forskere fra ulike kunnskapsområder.
Nylig påpekte forskning utgitt av forskere ved Natural History Museum i London at mennesker i Europa for 15 000 år siden opprettholdt praksisen med kannibalisme i en kort periode periode.
se mer
Vokt dere for det onde øyet! 3 tegn er tilbøyelige til å tiltrekke seg folk...
"Bestefars falske nyheter": 6 populære myter du trodde...
De spiste de døde fra gruppene sine som et resultat av en utbredt skikk i kulturen. Ifølge analyser er slik oppførsel assosiert med magdalenerne og det arkeologiske stedet Gough's Cave, sørøst i England.
Et annet særegent poeng med studien er at restene, som bein og hodeskaller, var en del av ritualet og ble brukt til å lage kopper og graveringer.
En del av forskningen analyserte alle arkeologiske steder i Europa med bevis på praksisen for å søke data om kannibalisme. EN museumsansatte identifisert bein med merker og kutt i forskjellige regioner av Europa.
(Bilde: The Trustees of the Natural History Museum, London/Reproduksjon)
«Vi tolker bevisene på at kannibalisme ble praktisert ved flere anledninger i hele Nordvest-Europa over en kort periode, som en slik praksis det var en del av en utbredt begravelsesatferd blant magdalenske grupper, forklarte forsker Silvia Bello, en spesialist i utviklingen av atferd menneskelig.
I tillegg har forskeren William Marsh merket 59 steder fra den øvre paleolittiske perioden (23 000 og 14 000 år siden) med bevis på praksisen.
For Marsh var denne vanen hyppig og var til stede i hele Europa, inntil en endring i atferd ble påvirket av en annen gruppe kjent som epigravetianere. Etter det begynte likene å bli begravet.
(Bilde: The Trustees of the Natural History Museum, London/Reproduksjon)
Ideen om at kannibalisme var assosiert med ritualet til magdalenerne forsvares av forskere, ettersom opptegnelser indikerer at de jaktet og spiste andre dyr. Imidlertid menneskelige levninger gjennomgikk nøye forberedelser.
En annen del av studien vurderte de genetiske registreringene til disse gruppene for å finne et forfedresslektskap. Resultatene viste imidlertid et skille mellom populasjoner.
Magdalenerne har aner fra den genetiske gruppen "GoyetQ2" og var mellom Spania og Frankrike, mens epigraveterne er assosiert med "Villabruna", som er tilstede i Italo-Balkan-regionen.
(Bilde: The Trustees of the Natural History Museum, London/Reproduksjon)
Med dataene kartla forskerne disse to øvre paleolittiske gruppene og innså at stedene med bevis av kannibalisme tilhørte faktisk den genetiske gruppen "GoyetQ2", mens regionene med de vanligste begravelsene var fra "Villabruna".
Endelig, studien på praksisen med kannibalisme og begravelsesatferd til disse gruppene vil fortsatt ha nye faser av analyse for å forstå andre ritualistiske punkter som påvirket befolkningen på den tiden.
