Teksttolkningsaktivitet for studenter i det femte året på grunnskolen. Dette er en teksttolkningsaktivitet: En tomat som utgir seg for å være en ball.
Du kan laste ned denne aktiviteten på portugisisk i Word-format (mal som kan redigeres) og i PDF (klar til utskrift).
Last ned denne teksttolkningsøvelsen fra:
SKOLE: DATO:
PROF: KLASSE:
NAVN:
Mens messen fant sted i den lille byen, var det en veldig ulykkelig tomat.
Han visste at fremover, på et vakkert torg, spilte mange gutter fotball entusiastisk. Men den stakkars tomaten hadde et enormt ønske om også å ha noen til å leke med ham, smile til ham, leve med ham. Kanskje du allerede visste at tomater ikke har noen venner, bortsett fra selvfølgelig andre tomater. Alt dette gjorde ham veldig trist.
En natt, da all frukt og grønnsaker var samlet fra teltene, bestemte den lille tomaten seg for å fikse situasjonen og gikk på jakt etter nye venner. Han passerte en liten rød blomst som fargen og sa:
- Hallo vakker blomst! Vil du være min venn?
Og blomsten, veldig sjenert da han så tomaten ved siden av henne, visste nesten ikke hva han skulle si på det øyeblikket. Kronbladene hennes skalv og hun syntes det var best å late som om hun ikke kunne snakke. Svært skuffet tomaten gikk på vei. I en sving fant han to veldig rare figurer som snakket og bestemte seg for å delta i samtalen.
- Hei. Vil du være vennene mine?
Frosken, iført et merkelig antrekk, analyserte den skjøre lille tomaten og sa:
- Vi kjenner deg ikke, og du er bare en fryktelig tomat! Tror du vi ville være venner med en tomat?
- Beklager, tenkte jeg... Og før tomaten kunne forklare seg, avbrøt billen med en enorm hatt:
- Siden når tenker tomater? Og dessuten er det ikke noe sted for deg her! Ha det. Og de dro, et sted langt borte, der tomaten aldri ville finne dem.
Stakkars tomat! Han følte seg mer og mer alene. Men han ga ikke opp å finne noen som kunne være hans virkelige venn. Men da han stoppet under et tre, hørte han stemmer. Han så til høyre side og så to barn le. Av hva, visste han ikke.
- Jeg vet det allerede! Jeg spør dem hvorfor de ler så mye og kanskje de liker meg.
- Hei. Kan jeg vite hva de ler av?
Barna ble ikke moret nå, de ble skremt av det som skjedde.
- En snakkende ball? spurte jenta som het Lia.
– É. Ser ut som hun sa noe. Svarte Manuel.
- Ja, jeg snakker. Men... jeg er ikke en ball.
Barna så på hverandre og fortsatte å le uten å stoppe. Tomaten ble plaget av dette og prøvde bare en gang til:
- Det er greit! Du kan fortsette å le hvis du vil, men vet at jeg bare ville være venn med deg. Jeg ville så mye. Men jeg så at du ikke likte meg i det hele tatt, og det er derfor jeg drar.
Da han hørte dette, ringte Lia ham:
- Hei, vent! Vi lo fordi du sa at det ikke var en ball.
- Ja, og jeg er ikke en ball. Jeg er en tomat.
Latteren ble gjentatt igjen. Tomaten trakk seg sakte, ubemerket. I det øyeblikket tenkte jeg bare på guttene som spilte ball på det lille torget nær messen og den deilige måten de lekte med ballen på plenen. Han trodde til og med at hvis guttene ville at han skulle være en ball, ville han akseptere den. Litt etter litt innså han at alle stakk av bare fordi han var en tomat. De syntes sannsynligvis ikke det var verdt det å være venner med en så rød, liten og som også ble kalt tomat. Og jeg tenkte bare å være en ball nå. Disse guttenes ball. Og så ville han ha venner. Han passerte foran torget, hvor tolv gutter lykkelig spilte ball. Han sto der i timevis og så på spillet. Plutselig havnet ballen som var en liten ball, halv oransje, midt på gaten. I det øyeblikket kom en bil i høy hastighet og gikk over ballen. Arthur, eieren av ballen, ble forferdet av ulykken og hadde til og med lyst til å gråte. Så endte kampen. Uten ballen ville det være umulig å fortsette en fotballkamp. Tomaten som ønsket å være en ball for å få venner, ombestemte seg umiddelbart. Jeg ville ikke bli knust av en bil, eller sparket hardt av en gutt. Han skjønte at han ikke kunne være venn med noen som sparket ham. Så han trodde det beste å gjøre var å gå tilbake til messen. Der ville han hatt venner som ham: rød, rund og det som er bedre, med samme navn.
Forfatter: Karina Kasper
1) Hva er tittelen på teksten?
R .:
2) Hvem er forfatteren av teksten?
R .:
3) Hvem er hovedpersonen i teksten?
R .:
4) Hvor mange og hvilke tegn er omtalt i teksten?
R.:
5) Hvor foregår historien?
R .:
6) Hva ønsket mest tomaten?
R .:
7) Fikk han det han ønsket da han forlot messen? Begrunn svaret ditt.
R .:
8) Hva tenkte tomaten da bilen gikk over ballen?
R .:
9) Hvorfor bestemte tomaten seg for å komme hjem?
R .:
For TILGANG
På svar er i lenken over overskriften.
rapporter denne annonsen