Det er den viktigste energikilden i verden i dag. Dette skyldes hovedsakelig den enkle transporten og lavt energitap under konverteringer.
Vannkraftverk er de vanligste stedene for å produsere strøm. Omtrent 20 % av verdens elektrisitet produseres i disse anleggene. Imidlertid kan det også gjøres i vind-, sol-, termoelektriske, kjernekraftverk, etc.
Den elektriske kraftproduksjonen oppstår fra det elektriske potensialet til to punkter på en leder, som genererer en elektrisk strøm. Med andre ord er det en elektrisk strøms evne til å utføre arbeid.
Prosessen med å produsere elektrisitet i vannkraftverk, for eksempel, utføres ved følgende prosess: kraften i vannet, fra elvene, brukes til å generere mekanisk energi som igjen blir omdannet til energi elektrisk.
For at elektrisk energi skal nå sluttforbrukerne (bedrifter, boliger, skoler osv.), følger energien følgende vei:
Til å begynne med starter prosessen ved generatoranlegget (vannkraft, vind eller andre), deretter går den til generatoren, senere løftestasjon, overføringslinjer, senkestasjon, transformator, belysningsstolper, distribusjon til den når endelige kunde.
Det finnes flere typer elektrisk energi, og noen kan vare evig, men andre trenger ressurser som er begrensede. Dette er de velkjente fornybare og ikke-fornybare kildene.
Kildene som regenererer i naturen og derfor ikke forårsaker miljøproblemer og ikke går tom er s.k. fornybare ressurser. Er de:
Kildene som forårsaker flere miljøproblemer dersom de ikke konsumeres på en rasjonell måte, er de såkalte ikke-fornybare kilder. Er de:
Dagens samfunn er utelukkende avhengig av strøm til ulike oppgaver. Arbeidsverdenen - landbruk, industri, tjenester, handel, fritid trenger denne typen energi for å kunne utføre sine rutineoppgaver for å fungere effektivt.
Det er av fundamental betydning fordi det kan konverteres til å generere lys, kraft til å flytte motorer, vedlikehold av mat i kjøleskap og frysere, luft klimaanlegg, varm dusj og drift av ulike elektriske og elektroniske produkter som vi har hjemme (datamaskin, kjøleskap, mikrobølgeovn, dusj, etc.).
I Brasil produseres nesten 90 % av energien i vannkraftverk, med det største vannkraftverket i Brasil er Itaipu kraftverk, et binasjonalt kraftverk, siden det ligger ved elven Paraná, på grensen mellom Brasil og Paraguay.
Bak Kina og Russland har Brasil det tredje største hydrauliske potensialet på planeten (store elver). Gitt dette har den brasilianske regjeringen til hensikt å investere i bygging av flere vannkraftverk.
1. Itaipu vannkraftverk, ved elven Paraná – Kapasitet: 14 000 MW;
2. Tucuruí vannkraftverk, Tocantins-elven – Kapasitet: 8 370 MW;
3. Ilha Solteira vannkraftverk, ved Paraná-elven – Kapasitet: 3 444 MW;
4. Xingó vannkraftverk, ved São Francisco-elven – Kapasitet: 3 162 MW;
5. Foz Do Areia vannkraftverk, ved Iguaçu-elven – Kapasitet: 2 511 MW;
6. Paulo Afonso vannkraftverk, ved São Francisco-elven – Kapasitet: 2 462 MW;
7. Itumbiara vannkraftverk, ved Paranaíba-elven – Kapasitet: 2 082 MW;
8. Teles Pires vannkraftverk, ved Teles Pires-elven – Kapasitet: 1 820 MW;
9. São Simão vannkraftverk, ved Paranaíba-elven – Kapasitet: 1 710 MW;
10. Jupiá vannkraftverk, ved Paraná-elven – Kapasitet: 1 551 MW.
